Tyrkisk TV-kanal: Angrep mot svensk konsulat i Tyrkia

All mink på farmer med fugleinfluensa i Finland avlives. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB

Mattilsynet i Finland har torsdag beordret at alle mink på pelsfarmer hvor det er oppdaget fugleinfluensa, skal avlives.

Grunnen er at fugleinfluensa i mink kan bli omdannet til virus som mennesker kan bli syke av.

Som i Norge pågår det et utbrudd av fugleinfluensa i Finland, og viruset har blitt oppdaget på 20 pelsfarmer, hvorav tre er minkfarmer. All mink på disse tre anleggene avlives.

Ifølge Yle har allerede 50.000 mink og rev blitt avlivet, og antallet kommer trolig til å stige med tirsdagens påbud.

Påbudet om å avlive alle dyr på pelsfarmen gjelder ikke andre pelsdyrarter enn mink. Blant annet er det påvist fugleinfluensa på mange oppdrettsanlegg for rev, og da tar mattilsynet i Finland en beslutning om dyrene i hvert enkelt tilfelle.

Sammenlignet med andre pelsdyr fører smittede mink til større risiko for at viruset endres slik at det kan smitte mennesker.

En lege døde i et rakettangrep i den ukrainske byen Kherson tirsdag formiddag, ifølge lokale myndigheter.

– I dag klokken 11.10 innledet fienden nok et angrep mot de fredelige innbyggerne i vårt samfunn, skriver lederen for den militære administrasjonen, Roman Mrotsjko, på meldingstjenesten Telegram.

Ifølge lokale myndigheter traff rakettene et sykehus i Kherson, og en lege ble drept. En sykepleier skal også ha blitt skadd i angrepet.

Mrotsjko sier videre at legen kun hadde jobbet der i noen dager, og at helsepersonell nå jobber på spreng for å redde livet til sykepleieren.

Guvernør Oleksandr Prokudin sier at den kirurgiske avdelingen på sykehuset også fikk skader som følge av rakettangrepet.

Det blir mer og mer farlig å gå på tur og klatre i alpene som følge av klimaendringene. Her fra Sölden i Østerrike. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB

Alpelandskap ved Les Saisies i Frankrike. Illustrasjonsfoto: Jon Eeg / NTB / NTB

Fotturer og fjellklatring i Alpene blir mer og mer farlig på grunn av klimaendringene, advarer eksperter.

– Faren i fjellet øker, det er det ingen tvil om, sier Rolf Sägesser, leder for opplæring og sikkerhet ved den sveitsiske fjell- og klatreforeningen (SAC).

Leder for Salzburg fjellforening Wolfgang Russegger, sier pågangen i årets høysesong gjør det vanskelig å finne nok erfarne fjellguider i alpene.

– Det er flere mennesker som vil se en isbre før de ikke lenger eksisterer, sier han.

Isbrevandring er blitt farligere da et varmere klima gir flere sprekker i isen. Faren for tordenvær og kraftig regn har også økt, og flere stier er i så dårlig stand at de ikke lenger kan brukes.

– Mange mennesker har verken kunnskap om eller tid til å forberede seg grundig til lengre turer og erkjenne farene, sier Russegger.

Senest i juni var det et gigantisk steinras på fjellet Fluchthorn på grensen mellom Østerrike og Sveits. Hele fjelltoppen og en million kubikkmeter stein løsnet. Det tilsvarer det samme som om man skulle dekke hele slottsparken i Oslo med et fem meters lag med stein, viser en beregning NTB har gjort.

Årsaken er ifølge eksperter at permafrosten tiner.

– Isen er limet til fjellene, og dette limer går nå sakte, men sikkert tapt, sa den tyrolske geologen Thomas Figl den gang.

Russlands forsvarsdepartement hevder å ha avverget angrep fra ukrainske sjødroner mot militærfartøyer og sivile skip i Svartehavet. Ukraina avviser påstandene.

Sjødronene ble tirsdag ødelagt av de russiske forsvaret 340 kilometer sørvest for byen Sevastopol på Krim-halvøya, der Russland har sin svartehavsflåte, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Det russiske forsvarsdepartementet sier patruljebåtene angrepet var rettet mot, hadde som oppgave å sørge for sikker passasje for andre fartøyer i Svartehavet. Departementet sier også at Ukraina prøvde å angripe russiske sivile skip på vei mot Bosporosstredet.

Ukraina avviser derimot å ha angrepet sivil skipstrafikk i Svartehavet og sier Russlands uttalelser er rene påfunn.

– Slike uttalelser fra Russland er utvilsomt fiktive og inneholder ikke et fnugg av sannhet, sier president Volodymyr Zelenskyjs rådgiver Mykhajlo Podoljak.

– Ukraina har ikke angrepet og angriper ikke sivile fartøyer, heller ikke andre sivile objekter, sier han.

Aldri før har flere bilister reist over Øresundbroen enn i juli år. Foto: Johan Nilsson/TT / NTB

Aldri har flere biler kjørt over Øresundbroen enn denne sommeren. En svak svensk krone har trolig bidratt til trafikken.

I juli ble det gjennomført 900.000 bilreiser over Øresundbroen. Det er det høyeste antallet i løpet av en måned siden broen åpnet i 2000.

Øresundbroen forbinder Malmö og København.

Blant fritidsreisende er det flere danske enn svenske bilister. I snitt reiste 5800 danske fritidsbilister over broen daglig, sammenlignet med 4660 svenske.

– Sveriges svake krone bidrar trolig til en utrolig sterk trafikk blant dansker, sier administrerende direktør Linus Eriksson i Øresundsbroen.

Eriksson tror også at et generelt oppsving for bilferie og opplevelser i nærområdet bidrar til trafikkveksten.

– Svensk fritidstrafikk påvirkes mindre av valutaforskjellen i ferietiden, sier Eriksson.

Iran stenger offentlige kontorer, skoler og banker i to dager denne uken etter at helsedepartementet advarte om at høye temperaturer kan gi helseproblemer.

De siste dagene har det vært rundt 40 dager flere steder i landet. I provinshovedstaden i oljerike Khuzestan viste termometeret hele 50 grader tirsdag. Samme dag var det 38 grader i hovedstaden Teheran, der det er meldt 39 grader de kommende dagene.

Helsemyndighetene har advart mot risiko for at flere rammes av heteslag, og dette har fått regjeringen til å stenge skoler, banker og offentlige kontorer, skriver det statlige nyhetsbyrået IRNA og viser til regjeringstalsperson Ali Bahadori Jahromi.

Landets sykehus er satt i høy beredskap.

En rekke personer i Sverige har fått SMS-meldinger om hevnaksjoner mot dem som har brent koranen. Sikkerhetspolitiet Säpo er kjent med saken.

– De som har fornærmet Koranen, må unngjelde for arbeidet sitt, står det i den anonyme tekstmeldingen, skriver rikskringkasteren SVT. I meldingen er det også en lenke til en nettside der det hevdes at folk kan få belønning hvis de sender inn bilder av personer som har brent koraner.

Sikkerhetspolitiet Säpo sier de er kjent med SMS-ene, men kan ikke si hvor mange eller hvem som har mottatt meldingen.

Også svensk politi bekrefter at de er kjent med saken og ser nærmere på den.

Niger ble forrige uke rammet av et anti-fransk, prorussisk militærkupp. Frankrike planlegger å evakuere sine borgere fra hovedstaden Niamey. Foto: AP/NTB

Frankrike og en rekke andre europeiske land evakuerer nå sine borgere fra kupprammede Niger. Det er foreløpig ikke meldt om noen nordmenn i landet.

Forrige uke ble presidenten i den tidligere franske kolonien Niger styrtet i et militærkupp. Den franske ambassaden i hovedstaden Niamey sa tirsdag at evakueringen av franske statsborgere vil starte snart.

I en oppdatering sier det franske utenriksdepartementet at evakueringen starter tirsdag. I tillegg til franske borgerne vil Krankrike også evakuere EU-borgere.

Flys til Italia

– Stilt overfor en stadig forverret sikkerhetssituasjon forbereder vi en evakuering fra Niamey, heter det i en melding fra ambassaden til franske statsborgere.

Også Italia vil hjelpe sine borgere med å forlate den nigerske hovedstaden.

– Den italienske regjering tilbyr sine landsmenn i Niamey sjansen til å forlate byen på en spesialflygning til Italia, skriver utenriksminister Antonio Tajani på X/Twitter.

Til Reuters forteller Tajani at den italienske ambassaden i Niamey forblir åpen inntil videre. Han sier at det ikke er snakk om noen full evakuering.

Tyskere tilbys fransk hjelp

Det tyske utenriksdepartementet oppfordrer tyskere i Niger til å slutte seg til den franske evakueringen.

– Vi kan bekrefte at våre franske kollegaer har tilbudt seg å ta med tyske borgere på sine flygninger ut fra Niger, heter det i en uttalelse.

Det skal være omtrent 70 spaniere som oppholder seg i Niger.

Spanske myndigheter sier at de forbereder seg på å evakuere dem med fly, men av sikkerhetshensyn vil de ikke si noe mer om hvordan dette skal gjennomføres.

Ingen nordmenn registrert

Til NTB skriver det norske utenriksdepartementet at de følger situasjonen tett og at de er i dialog med andre land.

– Det er ingen norske borgere registrert i Niger. Det er frivillig å registrere seg, så vi kan ikke se bort fra at det er noen norske borgere i landet, heter det.

Eventuelle nordmenn i Niger blir av UD oppfordret til å registrere seg i appen Reiseklar eller på reiseregistrering.no.

Tirsdag innførte Kina restriksjoner på eksport av metallene gallium og germanium, som brukes i produskjon av halvledere og dermed i en rekke typer elektronikk. Arkivfoto: Ng Han Guan / AP / NTB

Kina har innført eksportrestriksjoner for metallene gallium og germanium, som er såkalte sjeldne jordarter som blant annet brukes til å lage databrikker.

Restriksjonene var varslet og kommer etter at USA har begrenset enkelte kinesiske bedrifters tilgang til halvlederteknologi. Kina ønsker å bli selvforsynt med slik teknologi og mener USAs innskjerping skjer for å sikre amerikansk overlegenhet på feltet.

Fra tirsdag må kinesiske selskaper ha lisens for å kunne eksportere de to metallene. De må også legge fram opplysninger om den endelige mottakeren og hva materialene skal brukes til.

Kina står for 94 prosent av verdens produksjon av gallium og 83 prosent av germaniumproduksjonen. Gallium brukes blant annet til integrerte kretser, LED-lys og solcellepaneler. Germanium er viktig i produksjonen av fiberoptikk. Begge metallene brukes i produksjon av databrikker.

Analytiker James Kennedy sier innstrammingen er et tydelig signal om at det er Kina som «sitter på makten i dette farlige spillet». Han tror likevel at Kina foreløpig ønsker å «påføre USA så lite skade som mulig» og viser til at USAs behov er lite og at metallene kan skaffes andre steder.

Kina innførte mandag restriksjoner på eksport av enkelte typer droner. Også her må eksportører snart ha en lisens som spesifiserer hvordan de skal brukes før de kan selges til utlandet.

Fire personer ble såret da en mann begynte å skyte på en gruppe israelere i en bosetting på den okkuperte Vestbredden, opplyser israelsk politi.

– En terrorist begynte å skyte mot en gruppe mennesker i Maale Adumim. Fire sivile ble såret, og terroristen ble nøytralisert av en grensepolitibetjent som ikke var på jobb, sier politiet i en uttalelse.

Nødhelsetjenesten sier de har behandlet fire sårede menn, som ble sendt videre til sykehus i Jerusalem. En av dem beskrives som alvorlig skadd, mens de andre fikk moderate skader.

Politiet har foreløpig ikke gått ut med noen detaljer om gjerningsmannen.

Israel har okkupert vestbredden siden seksdagerskrigen i 1967. Siden tidlig i fjor har det vært en rekke palestinske angrep mot israelske mål i området. Samtidig har israelske bosettere stått bak voldshandlinger mot palestinere.

Den israelsk-palestinske konflikten har kostet minst 203 palestinere livet hittil i år. 23 israelere er drept, i tillegg til en ukrainer og en italiener, ifølge en oversikt nyhetsbyrået AFP har satt sammen basert på offisielle kilder på begge sider i konflikten.

Nasa prøver å gjennoprette full kontakt med romsonden Voyager 2 etter at en tabbe brøt forbindelsen. På bildet holder teknikere på å montere gullplaten "Sounds of Earth" på sonden før oppskytingen i 1977. Platen inneholder vitenskapelig informasjon, bilder og lydopptak fra Jorden, i tilfelle sonden skulle bli funnet av intelligente livsformer i verdensrommet. På platen er det blant annet folkemusikk, klassisk musikk og rock. Arkivfoto: Nasa / AP / NTB

Etter at Nasa ved et uhell kuttet kontakten med Voyager 2, har de igjen fått livstegn fra romsonden, som befinner seg flere milliarder kilometer fra jorden.

For to uker siden kom kontrollsentralen til Nasa i skade for å sende et signal til Voyager 2 som vendte romsondens antenne vekk fra jorden. De står bare 2 prosent ut av kurs, men det er nok til at kontakten ble brutt.

Nå har et Nasa-nettverk av gigantiske radioantenner plassert over hele jorden plukket opp «hjerteslagsignaler». Det betyr at den 46 år gamle romsonden fortsatt er i drift, skriver prosjektleder Suzanne Dodd i en epost.

Hun sier stemningen steg betraktelig da de fikk livstegn fra Voyager. Nå skal de forsøke å få snudd antennen mot jorden igjen, så de kan kommunisere som før. Dersom det ikke fungerer – og teknikerne tviler på at det vil fungere – må de vente til oktober, når sonden tar en automatisk nullstilling.

Voyager 2 to ble sendt opp i 1977 sammen med tvillingsonden Voyager 1. Sistnevnte forlot solsystemet vårt for ti år siden og befinner seg nå 15 milliarder kilometer fra jorden, lenger ute i verdensrommet enn noen annen menneskeskapt gjenstand. Søsterskipet, som Nasa altså prøver å få kontakt med igjen, er «bare» 12 milliarder kilometer fra jorden. Den enorme avstanden innebærer at det tar 18 timer fra et signal sendes fra bakken til det når romsonden.

Medlemmer av Fatah løper gjennom smugene i flyktningleiren Ain el-Hilweh sør i Libanon. Det raser harde kamper mellom ulike fraksjoner, og minst elleve mennesker er drept siden lørdag. Foto: Mohammad Zaatari / AP / NTB

Kamper mellom Fatah-tilhengere og radikale islamister raste mandag for tredje dag i en flyktningleir i Libanon. Minst elleve mennesker er drept.

Flere tusen av leirens innbyggere flyktet hals over hode mandag, da det igjen brøt ut kamper mellom ulike palestinske fraksjoner i Ain el-Hilweh-leiren nær kystbyen Saida i det sørlige Libanon. Søndag kveld ble det enighet om en våpenhvile, men denne holdt ikke lenge.

Kampene begynte før helgen, og det er meldt om minst elleve drepte. Mandag avfyrte de krigførende fraksjonene rakettdrevne granater i de trange smugene i leiren. Partene beskylder hverandre gjensidig for å ha brutt våpenhvilen.

Palestinske kilder sier at den siste runden med kamper ble utløst da Fatah-fraksjonen, den største blant palestinerne i leiren, forsøkte å innføre strenge sikkerhetsregler for å holde kontroll på de ytterliggående islamistene som har fått et fotfeste.

En av islamistene ble meldt drept, og sammenstøtene blusset opp igjen. Kampene ble mer intense søndag da en Fatah-kommandant ble drept av islamister som lå i bakhold. Tre andre Fatah-medlemmer døde senere etter skuddskader fra det samme overfallet.

FN-byrået UNRWA, som er ansvarlig for driften av de palestinske leirene, sier at over 2.000 innbyggere har flyktet til andre deler av det utstrakte leirområdet. Ain el-Hilweh er nesten som en by å regne med sine 50.000 innbyggere.

Politiets Efterretningstjeneste (PET) mener at koranbrenningene har skjerpet terrortrusselen mot Danmark. Det offisielle trusselnivået er likevel ikke hevet.

Dette skriver PET i et svar til nyhetsbyrået Ritzau.

Trusselnivået holder på «alvorlig», som tilsvarer nivå fire av fem.

PET opplyser det samme til andre danske medier.

– Det er ingen tvil om at de siste koranbrenningene i Danmark har medført en betydelig negativ oppmerksomhet fra blant andre militante islamister. Dette er en oppmerksomhet som har betydning for utviklingen i trusselbildet, skriver PET til dansk TV 2.

Om trusselnivået viser etterretningstjenesten til Center for terroranalyse som mener at trusselen er skjerpet innenfor det gjeldende nivået. Analysesenteret er underlagt Politiets Efterretningstjeneste.

Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr og kommisjonsleder Ursula von der Leyen er blitt enige om å gjenåpne forhandlinger om en frihandelsavtale. Foto: Aaron Favila / AP / NTB

EU og Filippinene er blitt enige om å restarte forhandlingene om en frihandelsavtale.

Samtalene startet i 2015 under Filippinenes daværende president Benigno Aquino, men kjørte seg fast under etterfølgeren Rodrigo Duterte. Hans brutale krig mot narkotika førte til diplomatisk krise med EU og store deler av den vestlige verden.

– Jeg er svært glad for at vi er blitt enige om å starte opp igjen samtalene om en frihandelsavtale, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på en felles pressekonferanse med Filippinenes nåværende president Ferdinand Marcos Jr. i Manila mandag.

Hun sa at landene straks skal starte arbeidet med å forberede en ny runde med forhandlinger.

– En frihandelsavtale bærer i seg store muligheter for oss begge når det kommer til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, sa lederen for EU-kommisjonen.

EU er Filippinenes fjerde største handelspartner, og en frihandelsavtale med Europa vil bety mye – slik også frihandelsavtalen med Japan gjør.

Marcos beskrev EU og Filippinene som likesinnede partnere med et felles syn på demokrati, bærekraft, velferd, lov og rett, fred, stabilitet og menneskerettigheter.

Filippinene har i dag status som et land med utvidet preferansehandel (GSP +) for 6.274 varer som kan eksporteres tollfritt inn til EU, men denne særordningen utløper ved årsskiftet. EU praktiserer denne ordningen overfor utviklingsland og krever som motytelse at landene følger 27 konvensjoner om menneskerettigheter, rettigheter i arbeidslivet, miljøkrav og godt styresett.

Militærjuntaen i Niger hevder den avsatte regjeringen har gitt Frankrike tillatelse til å angripe militært for å sette fri landets avsatte president Mohamed Bazoum (bildet). Arkivfoto: Boureima Hama / AP / NTB

Niger er et av verdens fattigste land og har opplevd fire kupp siden løsrivelsen fra Frankrike i 1960. Her er støttespillere av kuppmakerne i gatene i hovedstaden Niamey forrige uke. Flere av dem hadde plakater hvor det sto «Ned med Frankrike, lenge leve Putin». Foto: Sam Mednick / AP / NTB

Kuppmakerne i Niger hevder landets avsatte regjering har gitt Frankrike klarsignal til å angripe presidentpalasset for å prøve å frigi president Mohamed Bazoum.

Påstanden ble fremsatt av oberst Amadou Abdramane, som er en av kuppmakerne, på en statlig fjernsynskanal mandag morgen. Han hevder at utenriksminister og fungerende statsminister i den avsatte regjeringen, Hassoumi Massoudou, har signert godkjenningen.

Den tidligere kolonimakten Frankrike har fordømt kuppet og krevd at Bazoum blir gjeninnsatt. Men utenriksminister Catherine Colonna avviser at Frankrike har lagt planer om en militær intervensjon i Niger.

– Det er feil, sier Colonna til kringkasteren BFM.

Militærjuntaen, som tok makten og sperret Bazoum inne i presidentpalasset forrige uke, har tidligere advart mot eventuelle utenlandske forsøk på å frigjøre den avsatte presidenten. Kuppmakerne sier det vil føre til blodbad og kaos.

Statskuppet har møtt fordømmelse verden over. Forrige uke varslet både Frankrike og EU at de innstiller alt sikkerhetssamarbeid med Niger og stanser all bistand til landet. Mandag fulgte Tyskland etter.

I motsetning til Frankrike har landene i den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas truet med militære maktmidler hvis ikke president Mohamed Bazoum gjeninnsettes.

Den russiske opposisjonelle Vladimir Kara-Murza ble dømt til 25 års fengsel i april, og mandag tapte han ankesaken. Kara-Murza har dobbelt britisk-russisk statsborgerskap, og Storbritannias statsminister Rishi Sunak krever ham løslatt umiddelbart. Foto: Dmitrij Serebrjakov / AP / NTB

Storbritannia innførte mandag sanksjoner mot to russiske dommere som har avvist en anke fra en opposisjonell med dobbelt britisk-russisk statsborgerskap.

Den opposisjonelle Vladimir Kara-Murza er blitt dømt til 25 års fengsel og tapte mandag ankesaken, melder det russiske nyhetsbyrået RIA. Den 41 år gamle kritikeren ble fengslet i april og tiltalt for forræderi og andre lovbrudd.

Britiske myndigheter omtaler ankebeslutningen som politisk motivert og krever at Kara-Murza blir løslatt umiddelbart.

– Dette er desperat og grunnløst. Å avvise anken kan ikke rettferdiggjøres. Han burde bli satt fri straks, skriver statsminister Rishi Sunak på meldingstjenesten X, som tidligere het Twitter.

Storbritannia har innført sanksjoner mot to navngitte dommere ved tingretten i Moskva: Vitalij Belitskij og Jekaterina Mikhailovna Dorokhina. Det de måtte ha midler i britiske banker, er blokkert, og de selv er underlagt reisebegrensninger. Også to medlemmer av påtalemyndigheten og et såkalt ekspertvitne er blitt sanksjonert.

Kara-Murza er en av noen ganske få kjente russiske opposisjonelle som har valgt å bli i hjemlandet etter invasjonen i Ukraina. Han har flere ganger talt president Vladimir Putin midt imot.

– Kara-Murza har dobbelt statsborgerskap. Han blir rettsforfulgt av det russiske regimet for sine standpunkter mot krigen, heter det i en uttalelse fra utenriksdepartementet i London.

Kara-Murza ble pågrepet to måneder etter at krigen begynte. Han ble beskyldt for å ha spredd falsk informasjon om de væpnede styrker og ble erklært for å være utenlandsk agent. Tiltalen ble senere endret til forræderi.

Han ble anholdt bare timer etter at CCN sendte et intervju der Kara-Murza sa at Russland ble styrt av et regime med drapsmenn.

Partiet til Senegals opposisjonsleder Ousmane Sonko ble mandag oppløst av innenriksdepartementet. Sonko er tiltalt for å ha oppildnet til uroligheter og sitter inntil videre i varetekt. Foto: Sylvain Cherkaoui / AP / NTB

Regjeringen i Senegal har oppløst partiet til opposisjonsleder Ousmane Sonko, som beskyldes for å ha oppildnet til uroligheter.

Det brøt i juni ut opptøyer mot regjeringen og kraftige sammenstøt mellom demonstranter og politi.

Vedtaket mandag er det foreløpig siste utslaget av maktkampen mellom partiet til president Macky Sall og opposisjonsleder Sonkos parti Pastef. Tilhengerne til Sonko beskylder presidenten for å konstruere beskyldninger som kan svekke ham forut for valget i februar neste år.

Demonstrantene strømmet mandag igjen ut i gatene i Dakar da Sonko ble varetektsfengslet av en dommer etter anklager om planlegging av opprør. Sonko avviser alle påstander om lovbrudd. Han ble pågrepet i forrige uke etter å ha kommet i klammeri med sikkerhetsvakter utenfor huset sitt i Dakar.

Det er uklart hvor lenge varetektsfengslingen vil vare, men Sonkos advokat sier at det blir én natt i første omgang.

I juni ble minst 16 mennesker drept i sammenstøt mellom demonstranter og politi i Senegal. Den utløsende årsaken var at Sonko i en annen rettssak ble dømt til to års fengsel for umoralsk oppførsel mot personer under 21 år. Denne saken er ikke avgjort, og dommen er ennå ikke rettskraftig.

Aung San Suu Kyi er en av over 7000 fanger som er delvis benådet av militærjuntaen for å markere buddhistisk fastetid, ifølge statlige medier i Myanmar. Bildet er fra en tale hun holdt i januar 2020. Arkivfoto: AP / NTB

Aung San Suu Kyi fotografert i Kina i januar 2020. Arkivfoto: Nyein Chan Naing / AP / NTB

Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi er benådet for enkelte lovbrudd og får redusert fengselsstraffen sin fra 33 til 27 år, ifølge statlige medier.

Suu Kyi, som har sittet i varetekt siden kuppet i 2021, er ikke løslatt og forblir i husarrest. Hun er kun benådet for fem av de 19 påståtte lovbruddene hun er dømt for, skriver Reuters og AFP.

Benådningen gjelder påståtte brudd på koronarestriksjonene, ulovlig import av walkietalkier og oppvigleri. Anklagene om de 14 påståtte øvrige lovbruddene blir dermed stående.

Ifølge statlige medier er Suu Kyi en av over 7000 fanger som er benådet av militærjuntaen i forbindelse med en buddhistisk fastehøytid.

Fredsprisvinneren, som forrige uke ble flyttet fra fengsel til husarrest, har sittet i varetekt i hovedstaden Naypyidaw siden militærkuppet mot hennes demokratisk valgte regjering i februar 2021.

Lang fengselsstraff

78-åringen er dømt til over 30 års fengsel for en rekke angivelige lovbrudd knyttet til påstått oppvigleri, valgfusk og korrupsjon. Hun benekter selv alle anklagene. Suu Kyi satt også i husarrest i nærmere 15 år i perioden 1989 til 2010.

Menneskerettighetsorganisasjoner har fordømt den juridiske kampen mot Suu Kyi som en løgn med den hensikt å fjerne den populære demokratiske lederen fra offentligheten.

Myanmar-ekspert David Mathieson sier den delvise benådingen av Suu Kyi tirsdag kun er et «kynisk triks» fra juntaen, som vil late som at det kan komme en politisk løsning på krisen i landet, selv om det ikke gjør det.

– Et grusomt spill

– Jeg tror bare de spiller et grusomt spill med en politisk fange, sier Mathieson til AFP.

– Alle anklagene mot Suu Kyi er absurde. Det å fjerne seks av 33 år er ikke nåde, legger han til.

Myanmars tidligere president Win Myint, som også ble avsatt i kuppet i 2021, ble benådet for to saker, og fikk dermed sin fengselsstraff redusert med fire år, ifølge en talsperson for juntaen.

Et uspesifisert antall fanger som hadde blitt dømt til døden, fikk også dommen sin omgjort til livsvarig fengsel, heter det i kunngjøringen. Av de totalt 7000 som ble benådet tirsdag, er 125 utlendinger.

Massebenådningen skjer dagen etter at juntaen forlenget unntakstilstanden i landet, noe som betyr ytterligere forsinkelser for valget de lovet å holde da de tok makten.