Nå trenger vi litt kreps, en teit hatt, en pai og smaker som forlenger sommerfølelsen litt til.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Det tok tid å fatte konseptet, jeg skal innrømme det. Men om du gifter deg med en svenske, gjelder det å omfavne opplegget kjapt: Kräftskiva. Krepselag, på godt norsk. Du trenger et langbord og et lite solglimt. Som navnet tilsier, trenger du også kreps.

Men det er vanlig å utvide menyen med loff, reker og en pai eller to. I tillegg trenger du en teit partyhatt, gjerne kjegleformet. En ydmykende smekke rundt halsen. Glorete bordpynt, gjerne av kreps, og et rikholdig sanghefte som hyller hver skål i måltidet. Min første deltagelse var preget av mistro og tilbakeholdenhet. Må man virkelig ha på seg den papirhatten? Kan vi ikke velge noe mer praktisk mat, som gjerne lar seg kombinere med kniv og gaffel? Men – som du snart kommer til å oppdage – en svensk kräftskiva er komplett på sine egne, merkelige premisser.

Det er bare én ting jeg har endret hjemme hos oss: Ut med spriten! Jeg er blitt for gammel for å shotte noe som helst. Orker ikke tungt hode dagen etterpå. Vil holde meg klar og lett i kroppen.

Så jeg har samlet et knippe viner som alle kler den sarte, lett sødmefulle smaken av kreps. I New Orleans fikk jeg dem servert kokt med chili, og jeg husker fremdeles følelsen av godvond prikking på leppene.

Sånt driver ikke svenskene med. Den eneste kompliserende ingrediensen i en klassisk kräftskiva er dill, og disse vinene takler den med letthet. Nå skal du høre hva jeg har tenkt:

Vi trenger et løft!

Smaken av loff, sjømat og majones er deilig, myk og mild. I lengden kan den bli litt monoton, synes jeg. Vi trenger noe som bryter av. Som gir spenst og friskhet. Hvor finner vi det? Riesling er en særlig matvennlig drue fordi den har akkurat det syreløftet vi trenger. Noen av dem kan bli litt mye. Høy duftintensitet, mange duftlag, mye smak ofte. Jeg har valgt en nykommer som løfter, uten å overdøve.

Vi trenger lagspillere!

Sart, var det ikke det jeg kalte smaken av kreps og reker? Først en mild sødme, så finner du noe salt i ettersmaken. Med såpass dyre råvarer blir det ekstra viktig å finne smaker som løfter, fremfor å overkjøre. Vi vinkjennere liker jo å hylle kraft og konsentrasjon. Ofte er disse egenskapene en forutsetning for viner som skal tåle lagring over år. Men husk at konsentrert smak trenger ikke bety rå styrke eller masse intensitet. Om jeg får sammenligne vin med folk, trenger vi nå den personen som vennlig støtter. Som står stødig gjennom all slags utfordringer. Hen som overdøver alle på festen og ler høyest? De skal få skinne en annen kveld enn akkurat denne.

Vi trenger mer sommer!

Et svensk krepselag er vel så mye en hyllest til sommeren som til krepsen. Jeg vet vi skriver september. Men hele juli regnet vekk. Jeg synes vi fortjener en forlengelse. Nå skviser vi siste rest ut av sommeren, er du ikke enig?

Les hele saken med abonnement