Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tidligere denne uken lanserte interessegruppen Norsk bane sitt ønske om å få lyntog inn i «ønskelisten» Nasjonal transportplan (NTP). Det er en kostbar avsporing fra nødvendige utbedringer og oppgraderinger av jernbanen i Sør-Norge.
Til tross for å være et lite land i Europeisk sammenheng har vi flere av topp-ti flyrutene målt i avganger i Europa. Skal vi løse klimakrisen er det viktig med en storsatsing for å få reisende ned fra luften og over på skinner. Lyntog er likevel ikke løsningen.
I 2012 gjennomførte Jernbaneverket (nå Bane Nor) en grundig utredning av lyntog og konkluderte med at storstilt utbygging av lyntog kunne koste så mye som 900 milliarder kroner i 2009-kroner. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten var sterkt negativ. Hvordan disse analysene ser ut med dagens prisnivå og inflasjon, for ikke å snakke om den dagen banen faktisk skal bygges, kan vi bare forestille oss.
2012-utredningen konkluderte samtidig med at reisetid på Bergensbanen kunne komme ned i 4 timer og 15 minutter, med relativt beskjedne investeringer.
Dette fremstår kanskje som dårligere enn fly, men vi må huske at fly medfører reising til og fra flyplassene, sikkerhetskontroll, innsjekk og venting. Da er nok et komfortabelt tog, der en kan jobbe eller slappe av fra sentrum til sentrum, et bedre alternativ for mange.
Prosjektene som skal til, K5/E16 til Voss og Ringeriksbanen, er gryteklare, men trenger pengene til å starte.
Lyntog er ikke nødvendigvis særlig bra for naturen og klimaet heller. En ny lyntogtrasé vil legge beslag på enorme naturarealer. Korridoren for lyntog må av sikkerhetshensyn være brede og hastighetene krever rette spor som i stor grad hindrer tilpasninger til naturen den går gjennom. Broer og tunneler vil prege landskapet, blant annet over Hardangerfjorden.
Det passer dårlig med at vi nylig forpliktet oss til å verne og bevare enda mer natur enn vi gjør i dag.
Les også
Vy. Kan dere ikke tenke litt – bare litt – på kundene?
Klimaregnskapet taler heller ikke lyntogets sak. Over en periode på 60 år vil nemlig ikke prosjektet være klimalønnsomt, grunnet store utslipp av CO2 i byggeperioden. Disse utregningene er selvsagt usikre, men vi har ikke mange år på oss til å vente på at klimaregnskapet går i null. Skal vi ha en sjans om å stanse klimaendringene må vi halvere utslippene innen 2030 og være omtrent på null i 2050, altså om knappe syv og 27 år.
Politikk er prioriteringer og det funker sjelden godt å si «ja takk, begge deler». Heller enn å bruke tid og penger på nye lyntogutredninger, som fort kan medføre stadige utsettelser, enorme kostnadsoverskridelser og i sum ingen forbedring av jernbanen, bør vi prioritere oppgraderinger av jernbanen vi allerede har.
Les også
