This article was added by the user Anna. TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Kvelden tilhørte Froddien

KONSERT: Endelig. Etter 40 år kom Ketil Bjørnstad og Stavangerensemblets kulturkrasj av en 30-årskrig til scenen. I slips og slengbukser erobret vokalist Frode Rønli salen som om ingenting hadde skjedd på 40 år.

Stor kveld med Frode Rønli i Kuppelhallen. Reidar Larsen (t.v.) og Ketil Bjørnstad hadde hendene på tangentene. Larsen spilte med Rønli på den første platen til Stavangerensemblet. Torsdag var de sammen igjen.
Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Grade: 5 out of 6

Kuppelhallen, torsdag kveld: «30-årskrigen» live med Ketil Bjørnstad og Frode Rønli med band. Konsertversjon av dobbeltalbumet med samme navn fra 1981. Prolog ved Tore Renberg. Utsolgt.

Stavangerensemblets frontfigur Frode «Froddi» Rønli og multiartist Ketil Bjørnstad (begge 69) skulle egentlig ha kriget på fjorårets Maijazz, men pandemien har skapt stadige forsinkelser. Torsdag kveld ble det endelig noe av i Kuppelhallen i Stavanger. Fortsatt med Maijazz som arrangør, men innpakket som septemberrrock.

Hvordan det gikk, kommer jeg tilbake til, men først en lengre rekapitulering:

I 1981 var det tidligere vidunderbarnet i klassisk pianospilling, Ketil Bjørnstad, også blitt en etablert forfatter og han hadde i tillegg erobret en rekke andre musikkgenrer. På trippelalbumet «Leve Patagonia» fra 1978, om kristianiabohemene, samlet han ikke bare en rekke framtredende artister – han nådde et bredt publikum. På dette albumet finner vi for eksempel eviggrønne «Sommernatt ved fjorden».

Samtidig gjorde Stavangerensemblet sensasjon. I 1978 kom singelen «Kan’kje finna fingen», i 1980 debutalbumet «Ta ein kjangs» og i 1981 salgssuksessen «Ska det ver, så ska det ver». Med Froddien som kompromissløs og vill vokalist. Bjørnstad satt hjemme på Sandøya i Tvedestrand og ble fjetret.

«Frydet seg over lekenheten»

«Han ønsket så sterkt å samarbeide med dette rockebandet, flytte seg bort fra det forventede, søke mot et hardere, mer aggressivt lydbilde, ikke så uforpliktende som i jazzens verden, fordi akkordene er færre, melodiene kortere, refrengene tydeligere. I månedsvis hadde den lille fanklubben nede på Sandøya spilt Stavangerensemblets debutalbum Ta ein kjangs og frydet seg over lekenheten, selvsikkerheten, de knallsterke melodiene og tekstene. De fire musikerne, gitaristen Anders Bru, trommeslageren Knut Kønigsberg, bassisten Øystein Eldøy og vokalisten Frode Rønli, Froddien på folkemunne, som fylte klubbene over hele fylket,» skrev Bjørnstad om seg selv i tredjeperson i 80-tallsbindet av sin fyldige etterkrigskrønike «Verden som var min».

Les også

Ketil Bjørnstad: Mellom kontroll og konflikt

Les også

Minnes ikke bare med kjærlighet

30-årskrigen, med plateomslag utformet av seinere professor i grafisk design, Bruno Oldani (1936–2021).

Bjørnstad spesialskrev og komponerte derfor det han kalte en rockeopera. «30-årskrigen» ble skrevet for Stavangerensemblet med karakteren Kasper i hovedrollen. Den handlet om krigen som fulgte krigen. Om å bli født på begynnelsen av 1950-tallet, som Bjørnstad og Rønli. Kasper levde gjennom den kalde krigen og i et kaldt hjem. Han banket sjefen, ble kastet ut av kona og kastet inn i fengsel. Han drakk, eksperimenterte med stoff og hadde draget på damene.

Kennedy: Frode Rønli med band og Ketil Bjørnstad (t.h.)ledet oss gjennom den kalde krigen.

Historien var ikke helt enkel å få tak i og noen rockeopera ble aldri framført. Dobbeltalbumet var møtt med nasjonal forventning, men ble også noe kontroversielt. Kritikerne var uenige og usikre.

Forfatter Tore Renberg sa i sin prolog at de fire sangene som ble spilt på pressekonferansen på Rogaland teater 6. oktober 1981 var de eneste som noen gang var spilt live.

I Kuppelhallen ble Rønli og Bjørnstad endelig gjenforent, men uten resten av ensemblet. Og ikke i form av rockeopera. Dette var en konsert. Men Renberg lovet rockehistorie og håpet på alle 24 sangene fra dobbeltalbumet.

Salmesang!

Det fikk han ikke. Han fikk 14, pluss fem sanger fra ensemblets øvrige repertoar, mange av dem tematisk tett på 30-årskrigen. I tillegg leverte Froddien en egen, inderlig versjon av salmen «O bli hos meg!», noe som nok var kveldens største overraskelse. Men den plasserte seg fint som oppspill til den atskillig raskere «Frelser!»

Det ble en stor kveld, der Froddien småjogget, mens han drev ironisk radbrekking av Bjørnstads mondene bokmål. Som på platen sang han på stavangersk, lekte med tekstene, tullet med tekstene og levde seg inn i melodiene. Vi har ikke sett bedre kondis på scenen i Stavanger siden en annen mann i pensjonistalder, Elton John (67), holdt maratonkonsert i Sørmarka Arena i 2014.

Slengbukser og slips. Klassisk Froddi-antrekk.

Gymnastikkøvelsene er mindre halsbrekkende enn for 40 år siden, men Froddien er den samme burleske, uforutsigbare artisten. Bjørnstad er også gjenkjennelig. Han var leken og likte seg med Froddien og bandet, også på de sangene han selv ikke har skrevet.

Det er lett å forstå at de ikke kunne spille alle sangene på platene. Noen av de utelatte låtene var også noen av de mest utilgjengelige, men at de regelrett hoppet over hele albumets side tre, var skuffende. Flere av titlene derfra hadde hatt potensial til å løfte kvelden enda mer.

Slengbukser

Scenografien var enkel og klassisk, med lysbilder fra etterkrigsepoken. Det mest iøynefallende var Froddiens Abba-inspirerte slengbukser. Denne gangen hadde ikke Froddien med seg Stavangerensemblet, men et sterkt fem-mannsband, som også inkluderte Reidar Larsen, som var Bjørnstads makker på tangenter.

Froddien herjet med scenen og mikrofonen, men overrasket også med fineversjoner av de roligere balladene. Framføringen av melankolske «Linda» står tilbake som kveldens høydepunkt, men det var flere av dem: inderlige «Mor død» etterfulgt at intense «Ei sjel og ei skjorta», som ikke er på albumet, men som selvsagt kler Kasper. Raske «Morris Mini» og tunge «Kennedy» fikk også det gråstenkede publikummet til å juble. Feilskjærene var få, sjarmerende og ubetydelige.

Konserten ble avsluttet med den seine «Morningen e vår» av Anders Bru og Gunnar Roalkvam. Men kvelden tilhørte Froddien.

Disse 20 låtene ble spilt: