Nå nettopp
DebattDEBATT: Hver morgen, når jeg følger sønnene mine til barnehagen, går vi forbi et hakekors. Ukene går, og hakekorset får stå rått og vitterlig: En grell, fast påminnelse om et drøvtygget og forvrengt tankesett, innbakt i mitt morgenritual.
Hakekorset er tagget på fasaden av Bergelandsgata 49, måler ca. 80 x 80 cm, hvit sprayboks mot rustrød fasade.
Før jeg nylig flyttet hjem til Stavanger, bodde jeg flere år i Tyskland. Det er mye å si om tyskernes forhold til hakekorset som symbol, men lang historie kort: I Tyskland er hakekors forbudt ved lov. Da noen tegnet symbolet på en pult i universitetet jeg gikk på, gikk det et grøss gjennom institusjonen. Studenter følte seg utrygge og politietterforskning ble åpnet parallelt med en intern oppvask.
Vet du hvorfor? Fordi et hakekors aldri er uskyldig skribling. Det er uttrykk for fascisme, undertrykkelse og massedrap. Riktignok kan hakekors være aktive eller passive: Det jeg går forbi hver morgen, er enten ment som et uttrykk for (ny) nazistisk tilhørighet og ideologi, eller det er plassert der av noen som ikke forstår omfanget av handlingen sin, tross ytre høyres fremmarsj globalt, altså «guttestreker», for å bruke et typisk bagatelliserende uttrykk.
Begge deler er alvorlige. Og til syvende og sist er resultatet er det samme: At et hakekors står og gaper uimotsagt i offentlig rom. Jeg spør derfor: Eiere og beboere i Bergelandsgata 49 – hva betyr et hakekors for deg? Er det disse verdiene du vil at forbipasserende assosierer med ditt hjem?
