Det blir stadig vanligere å ikke jobbe ni til fire. Da må samfunnet følge etter.
Nå nettopp
Debatt
Det jobber over 2000 mennesker på flyplassen. Det er litt flere enn det bor i Norges minste by, Kolvereid.
Likevel mangler de mange skiftarbeiderne på flyplassen et helgodt kollektivtilbud. Hvorfor det?
Det blir stadig vanligere å ikke jobbe ni til fire. Da må samfunnet følge etter. Spesielt på store skiftarbeidsplasser, slik som både Haukeland og Bergen lufthavn er, bør det være et kollektivtilbud som er i takt med når de som jobber der, begynner og slutter på jobb.
Jeg kom nylig tilbake fra London med kveldens siste ankomst på Flesland. Flyet fra Gatwick landet rett før midnatt. Hadde jeg løpt, ville jeg kanskje rukket siste bane, som går klokken 00.07 – men ikke hvis jeg hadde lyst å ha med bagasjen. Fordi bagasjen tok litt tid, rakk vi akkurat ikke den siste flybussen heller.
Irriterende for meg, men slik har de som jobber på flyplassen det hver dag. Det koster lite å gjøre noe med det.
I dag går verken flybussen eller Bybanen tidlig nok til at de ansatte på Flesland rekker skiftene som begynner klokken 04.00. For flypassasjerene er til og med den populære morgenavgangen klokken 06.40 litt for tidlig for Bybanen sin del.
Den beste dårlige løsningen for skiftarbeiderne på flyplassen som ikke kjører selv, er gjerne å kjøpe to busskort, ett for offentlig transport og ett for flybussen. I tillegg må de ta taxi de gangene de jobber de aller tidligste skiftene. Det gir store innhogg i privatøkonomien, og er ikke slik kollektivtilbud skal være.
Hvis vi mener alvor med at fremtiden er kollektiv, må vi klare å tilrettelegge kollektivtrafikken for store arbeidsplasser, også når arbeidet foregår utenfor vanlig kontortid.
Det er på høy tid å få på plass bedre ordninger for de store skiftarbeidsplassene, slik at kollektivtrafikk blir et tilgjengelig tilbud også for dem.
