Deler av Hellas fikk i løpet av få timer like mye nedbør som normalt faller i Oslo i et helt år. – En katastrofe av bibelske proporsjoner, skriver gresk avis.
Nå nettopp
Byen Volos, landsbyer ved Pelion-fjellet, Thessalia-sletta og øya Skiathos er blant stedene som er verst rammet av regnværet denne uken.
Hele kystlinjen ved Volos ligger i ruiner, skriver avisen Kathimerini. Aller verst rammet er imidlertid Thessalia-sletta, der det er store ødeleggelser på 80 prosent av arealet.
– Nedbør i helt ny skala
Aldri tidligere har det falt så mye nedbør i Hellas på så kort tid – i hvert fall ikke siden greske meteorologer begynte å føre nedbørsstatistikk for over 70 år siden.
I løpet av 24 timer falt det mellom 600 og 800 millimeter regn i sentrale deler av landet, ifølge en statsmeteorolog.
Nedbørsmengdene er ikke bare noe helt nytt i Hellas.
Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt sier til NRK at han aldri har hørt om så mye nedbør i Europa før.
– På det verste under «Hans» kom det et par hundre millimeter over tre til fire dager. Her var det 600 på ti timer. Jeg har rett og slett ikke hørt om noe slikt i Europa før. Dette er en ny skala, sier han.
Isolerte landsbyer
Den største rekorden i Hellas ble målt i byen Zagora tirsdag, cirka to mil nordøst for Volos. I løpet av 21 timer falt det 754 millimeter nedbør, ifølge Hellas' meteorologiske institutt EMY.
Til sammenligning falt det ifølge Værstat 703 millimeter nedbør i Oslo i hele 2022, mens det hittil i år har falt 783 millimeter.
Ekstremværet i Hellas har også ført til jordras, og flere landsbyer mistet ikke bare veiforbindelsen, men også strøm, mobilnettverk og nettforbindelse.
I Volos varte strømbruddet i over et døgn, noe som førte til at mange innbyggere ikke lenger hadde drikkevann. Dermed måtte de hente rent flaskevann på rådhuset – hvis de greide å komme seg dit.
Overnattet på ferje
Byens havn ble også oversvømt, og hundrevis av mennesker måtte tilbringe en natt på en Superstar-ferje utenfor kysten.
På Skiathos fungerte flyplassen som overnattingsplass for hundrevis av strandede passasjerer.
En talsmann for flyplassen sa onsdag kveld at han ikke visste når flyplassen ville kunne åpne igjen.
Også i Aten har de enorme nedbørsmengdene ført til ødeleggelser og trafikkproblemer, men regnværet har ikke vært like ekstremt som lenger nord.
Par fra Østerrike savnet
Det særdeles kraftige regnværet har også rammet Bulgaria og Tyrkia, ikke minst Istanbul. I alt har 14 mennesker mistet livet i de tre landene.
I Hellas er tre mennesker funnet omkommet. Tre andre er savnet, blant dem et nygift par fra Østerrike, som bodde i en feriebolig som ble skylt bort i vannmassene.
Ifølge Nasjonalobservatoriet i Aten ble den forrige nedbørsrekorden i Hellas satt i desember 2009, da det falt 417 millimeter på et døgn i Makrinitsa ved Pelion-fjellet.
– Det som skjer i Magnesia-regionen, er et ytterst ekstremt fenomen, både når det gjelder mengde, regnets intensitet og varigheten, sier sjefmeteorolog Kostas Kagouvardos til Kathimerini.
Varmt hav bidrar til nedbør
Han mistenker at høye havtemperaturer har bidratt til det ekstreme regnværet.
– Det er et statisk system som får konstant tilførsel av fuktig sjøluft, noe som innebærer at det regner konstant på samme sted, sier han.
Etter hvert som kloden blir varmere, blir atmosfæren fylt med mer vanndamp, noe som ifølge forskere øker risikoen for kraftig nedbør mange steder i verden.
Herjet av skogbranner
Årets mange hetebølger har sammen med tørke og kraftig vind økt skogbrannfaren i flere deler av verden. Regnværet som har rammet Hellas denne uken, etterfulgte en skogbrann som i to uker har rasert store områder nordøst i Hellas. Brannen er den største som noen gang er observert i EU. Minst 20 mennesker omkom.
Volos-området ble også rammet av en større skogbrann tidligere i sommer.
– Alt vi greide å redde fra brannen i juli, ble ødelagt av dette dårlige været, sier Christos Kleftakis, som bor i landsbyen Nea Anchialos utenfor Volos.
– Dette er uten sidestykke, disse alvorlige værhendelsene, styrken på regnet, vinden. Vi har aldri opplevd noe lignende, fastslår han.
– Varmere enn på 120.000 år
Onsdag la EUs klimaovervåkingstjeneste fram nye tall som bekreftet at årets augustmåned var den varmeste augustmåneden som noen gang er registrert globalt.
– De tre siste månedene var de varmeste på omtrent 120.000 år. Så i praksis de varmeste i menneskehetens historie, sa visedirektør Samantha Burgess i EUs klimaovervåkingstjeneste til nyhetsbyrået AFP.
Hun anslår at det ligger an til ny temperaturrekord i 2023 samlet sett.
– Når vi ser på den ekstra heten vi har i havoverflaten, er det sannsynlig at 2023 blir det varmeste året som er registrert, sier hun.
