Onsdag fortalte BA at Equinor har satt i gang en studie med sikte på å bygge hydrogenfabrikk og redusere CO2-utslippene fra Mongstad. Oljeraffineriet ved Fensfjorden står for rundt fire prosent av de samlede CO2-utslippene i Norge, og har det største enkeltutslippet her i landet.
Mellom 2020 og 2022 slapp raffineriet ut mellom 1,7 og 2 millioner tonn CO2 årlig.
Nå arbeider de med å omstille seg for fremtiden. Etterspørselen etter fossilt drivstoff har gått ned de siste årene, og er ventet å gå ytterligere ned de kommende årene. I første omgang kan hydrogenproduksjon ved hjelp av gass fra raffineriet, såkalt blått hydrogen, der man fanger CO2 fra hydrogenproduksjonen og lagrer den i havbunnen (såkalt CCS), bidra til både omstilling og et renere klima.
– Prosjektet kan halvere CO2-utslippene fra raffineriet, sa daglig leder i Equinor Refining Sturle Bergaas til BA onsdag.
CO2 som blir fanget skal sendes i rørledning til Smeheia-området i Nordsjøen, der den skal injiseres i havbunnen.
Bergaas understreker at prosjektet er i en tidlig fase, og at det ennå ikke er mulig å slå fast at det lar seg gjennomføre.
Positivt
Miljøorganisasjonen Bellona har i flere tiår vært blant de fremste forkjemperne for CO2-fangst og -lagring. Bellona mener CCS er avgjørende viktig om man skal nå klimamålene.
– Den umiddelbare kommentaren til denne utredningen er velkommen etter, Equinor, sier teamleder for karbonfangst og -lagring i Bellona, Eivind Berstad, til BA.
Han påpeker at organisasjonen lenge har påpekt behovet for CCS, men er ikke spesielt begeistret over interessen Equinor har vist for miljøtiltaket.
– Vi håper de klarer å vise verden at det går an å bygge karbonfangstanlegg til en fornuftig pris nå når de selv tar initiativet, sier Berstad.
– Det er tydelig at når Equinor ikke vil, så blir det dyrere og dårligere prosjekter. Det gjenstår å se om de klarer å gjøre dette lønnsomt, men vi håper at de får det til, fordi det er tvingende nødvendig både i Norge og i verden, sier Berstad.
Begeistret
Fagansvarlig for industri i miljøstiftelsen Zero, Anne Marit Post-Melbye, er begeistret over arbeidet som er satt i gang på Mongstad.
– Dette er kjempespennende, og vil halvere utslippene på Mongstad om det blir gjennomført. Det vil være et viktig steg på veien til en nødvendig omstilling, sier Post-Melbye, og legger til at kutt på Mongstad er viktig for at Norge skal nå klimamålene.
I Zero-rapporten som ble lagt frem tidlig i sommer blir Mongstad omtalt. I rapporten peker stiftelsen på flere virkemidler som kan få CO2-utslippene i industrien ned, blant annet:
- Differansekontrakter. Virkemiddelet dekker en del av bedriftenes merkostnader til utslippsreduksjon inntil løsningene blir lønnsomme.
- Forbud mot fossile brensler til oppvarming.
- Ny politikk for industriell CO2-fjerning.
I tråd med målene
Zero mener virkemidlene stiftelsen foreslår vil føre til utslippskutt på Mongstad. "Vi har lagt til grunn at Mongstad halverer utslippene, noe som også er i tråd med Equinors egne klimamål til 2030", heter det i Zero-rapporten.
Equinors klimamål er vesentlig for studiene som i dag pågår. For å realisere prosjektet til 2030 må det tas en investeringsbeslutning rundt 2026, sa ansvarlig for forretningsutvikling på Equinors landanlegg Ole-Tobias Frich til BA onsdag.
I Zero-rapporten fra i sommer går det frem at fastlandsindustrien i 2021 slapp ut 11,7 millioner tonn CO2, en økning fra 11,4 millioner tonn fra året før.
– Økningen skyldes i stor grad at raffineriet på Mongstad var i full drift etter vedlikehold, og gjenåpning av tidligere stengt kapasitet for aluminiumsproduksjon på Husnes, skriver Zero i rapporten.
