Bedre helsekompetanse, og det må skje fort!

DEBATT: Helsekompetanse er en livsviktig kompetanse. Vi har ikke tid til å vente på nye reformer og utvalg. Vi har kunnskap. Politikere har mulighet til å sette den ut i live, i sin kommune.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kommunevalget er over og vi har valgt politikere som får ansvar for å legge til rette for at innbyggerne i kommunen lever gode liv. Mange politikere er opptatt av å utjevne sosial ulikhet, og mange kommuner jobber godt med dette. Vi støtter opp om dette arbeidet. Derfor har vi en oppfordring. For å redusere sosial ulikhet er det helt nødvendig å sikre at folk har høy helsekompetanse, altså at de skjønner hva som er best for en selv. Lav helsekompetanse i befolkningen går utover folkehelsen og påvirker hele samfunnet negativt.

Tallenes tale tilsier at det kreves handling, og det fort. Det står ikke bra til med helsekompetansen i den norske befolkningen. I 2020 gjennomførte Helsedirektoratet en nasjonal kartlegging av befolkningens helsekompetanse som viste at en av tre var på eller under det laveste nivået for generell helsekompetanse. Vi lever i et samfunn hvor stadig mer informasjon om helse og sykdom publiseres digitalt, og hvor vi legger opp til mer ansvar for å ta vare på egen helse. Derfor må vi også sørge for at folk forstår og kan ta i bruk informasjonen.

Såkalte systemrettede tiltak retter seg mot strukturelle endringer i helsetjenesten. Det kan dreie seg om hvordan helse- og omsorgstjenestene organiseres for at folk enkelt skal klare å finne frem til riktig tilbud, eller hvordan informasjon muntlig og skriftlig formidles slik at det er lettere for folk å forstå innholdet.

Sosial ulikhet og lav helsekompetanse henger tett sammen og tiltak for å rette opp det ene vil føre til bedring for det andre. Til årets kommunevalg er det særlig tre områder vi mener kommunepolitikere bør sette fokus på: Barn og unge, brukermedvirkning og tverrsektorielt samarbeid.

Barn og unge

Vi formes i mors liv. Genetikken får vi ikke gjort all verdens med, men det meste andre kan formes. Kommunenes helsestasjoner og skolehelsetjenesten er arenaer hvor det er et stort potensial for å øke helsekompetansen til den yngre befolkningen. Å lære å ta vare på egen helse og ta kloke helsevalg tidlig i livet vil være avgjørende for helsen videre i livet. Bruk av troverdige kilder til helseinformasjon og kildekritikk i en tid der vi blir bombardert med «helsefakta» er en viktig oppgave. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten kan være med å legge grunnlaget for en befolkning med høy helsekompetanse. Jo tidligere vi starter jo bedre vil det være for folkehelsen. God helsepolitikk er økte ressurser til helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Brukermedvirkning

Den som har skoa på kjenner gnagsåret best. Slik er det i utviklingen av helsekompetanse også. Kommunene må ha tett dialog med egne om helseinformasjon slik at den forstås og brukes. Vi må ta lærdom av pandemien. Da var vi for sent ute med informasjon om smittevernstiltak til deler av befolkningen. Trolig ville tilpasset informasjon tidligere ha spart menneskeliv. Dialogen med ulike grupper må starte før helsekrisene/problemene inntreffer. Start nå. Sett sammen tverrfaglige ressursgrupper som evner å ivareta mangfoldet i befolkningen.

Tverrsektorielt samarbeid

Ulike sektorer må samarbeide om økt helsekompetanse i befolkningen. Tydeligere nasjonale føringer må til for hvordan vi kan få til dette i praksis. Kommunene har kommet langt i arbeidet, men trenger drahjelp fra nasjonalt hold.