At 120 lege­studenter bor og studerer her i tre år, høyner selvsagt sjansene for at de blir værende

AFTENBLADET MENER: At flere medisinstudenter kommer til Stavanger, skal vi være glade for. Men det betyr ikke at alle kamper er over.

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

I fjor tapte Universitetet i Stavanger kampen om å få rett til å utdanne leger. Det er en såkalt gradsrett, som bare de «gamle» universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har. Når regjeringen nå sprer legestudenter til Stavanger, Kristiansand og Gjøvik, er det fremdeles universitetene med gradsrett som står for utdanningen i alle de nevnte byene.

Det er også verdt å ta med seg at både Ap, Sp, SV, Høyre, Venstre og MDG på Stortinget stemte mot å gi denne retten til Stavanger.

Men Vestlandslegen, som samarbeidet med Universitetet i Bergen (UiB) heter, er likevel godt nytt for hele regionen. Det betyr at regjeringen framover har satt av penger til at 40 legestudenter fra UiB hvert år kan få sine siste tre år av utdanningen fullt og helt i Stavanger.

Det er lett å forstå den praktiske betydningen for oss. At 120 studenter samtidig er i utdanning på sykehuset vårt, setter helt sikkert nye krav til SUS, og høyner sykehusets status og kapasitet. At 120 legestudenter bor og studerer og har praksis i tre år i regionen, høyner selvsagt sjansene for at de blir værende, og for at SUS lettere klarer å rekruttere nye leger, og leger til spesialisering. Her må også regjeringen følge opp med nok stillinger til det siste, såkalte LIS-stillinger, leger i spesialisering. Mangelen på slike plasser er nå en flaskehals.

Så er alt dette samtidig en sementering av vedtaket i fjor: Ingen skal få ny gradsrett, men regjeringen vil desentralisere. At de velger å opprette en slik satellitt fra NTNU og til Gjøvik, er det rene politiske grunner til. Faglig sett virker det ikke særlig fornuftig å opprette et studietilbud i en region hvor sykehusene er planlagt nedlagt.

Da Stortinget i fjor sa nei til et selvstendig medisinstudium i Stavanger, sa de samtidig nei til å få maksimalt ut av et nytt sykehusbygg, som kunne gi nye måter å samarbeide og jobbe på, og en ny studiemodell som kunne fornye norsk medisinutdanning.

Fremdeles mangler vi leger i landet, karaktersnittet for å komme inn på eksisterende studier er sykt (!) høyt, og hele 500 studenter tar dette studiet i utlandet. Det er heller ikke bare regionale krefter som ser viktigheten av å opprette et helt selvstendig studium i Stavanger. Legeforeningen har ment at man bør vurdere den muligheten, og Grimstad-utvalget foreslo det alt i 2019.

Rogalandsbenken på Stortinget tapte altså denne kampen i fjor. Bergen vant. Kampen bør tas opp igjen, men på klokt og langsiktig vis. Den skal helst ikke ende med en utarming på Vestlandet, og enda mer til Oslo-regionen. Akkurat nå kan vi glede oss over at flere og flere legestudenter de neste årene vil ta sin avsluttende utdanning ved sykehuset vårt. Det er lovende, og det er viktig.